Huldreduken - eit tekstilklenodium frå mellomalderen
tors31mar19:0021:00Huldreduken - eit tekstilklenodium frå mellomalderen
Om arrangementet
I samband med 75 års jubileet i 1992 fekk museet ei heilt spesiell gåve; ein nesten fire meter lang brodert duk frå mellomalderen. Duken vart sist vart brukt på Mølster.
Om arrangementet
I samband med 75 års jubileet i 1992 fekk museet ei heilt spesiell gåve; ein nesten fire meter lang brodert duk frå mellomalderen. Duken vart sist vart brukt på Mølster. Ei segn sa at duken hadde vore seks gonger lenger og eingong vart delt mellom seks systre.
Duken viser seg å høyre til ei lita gruppe på tre mellomalderdukar som syner klart slektskap og som skil seg heilt ut frå det ein elles kjenner. Alle tre dukane kjem frå Vestlandet – Voss, Veøy i Romsdalen og ein frå garden Ve i Årdal. Duken frå Sogn er så langt den mest studerte. Me har difor lenge sett fram til å høyre Siri Benjanminsen formidle kunnskapen ho har fått gjennom det spennande prosjektet » Huldreduken frå Ve – ein unik mellomalderklenodium».
Huldreduken frå Ve er frå fyrste del av 1400-tallet. Duken er over fire meter lang og har broderte bordar i smøygsaum. Det er lin i både botnstoff og broderi. Det broderte mønsteret har mange symbol og teikn frå den gamle folkekulturen. Broderiet er blått, huldrene sin farge. Eit gamalt segn kan fortelle korleis duken kom til ein gard i Årdal inst i Sognefjorden. På kva måte var Huldreduken i bruk i middelalderen? Kan duken ha vore ein gildeduk, brukt ved seremonielle hendingar? I kva grad kan kunnskapen om duken frå Ve overførast til duken me har på Voss.
Siri Benjaminsen er utdanna landskapsarkitekt frå Norges landbrukshøgskule. Ho gjekk på tekstilkulturstudie på Vestnorsk kulturakademi, Voss. Benjaminsen har hatt utstillingar, føredrag og smøygkurs relatert til prosjektet om middelaldertekstilet Huldreduken. Ho er i dag leiar i Sogn Bunadnettverk.
Billettpris kr 150/100 (medlem)
Tid
31. mars 2022 19:00 - 21:00(GMT+00:00)
Program
tors10sep18:0020:00Drakar og åklevev
Om arrangementet
I desember 2025 kom boka «Drakar og åklevev» med livshistoria til kunsthandverkarane Eli og Ivar Høyvik som bygde eit liv på «sine henders gjerningar». Ivar kom til Voss i 1903
Om arrangementet
I desember 2025 kom boka «Drakar og åklevev» med livshistoria til kunsthandverkarane Eli og Ivar Høyvik som bygde eit liv på «sine henders gjerningar». Ivar kom til Voss i 1903 for å læra treskjering av Magnus Dagestad. På Voss trefte han Eil Sæthre som dreiv med kunstbrodering og veving. Då Ivar si læretid var over slo dei seg ned i turiststaden Balestrand. Her fann dei ein marknad for Ivar sine utskorne møblar og Eli sine fargerike åkle vovne på oppstadvev.
Denne kvelden kan du høyra to av medforfattarane, Bodhild Laastad og Terje Geithus fortelje om livet til Eli og Ivar og ei tid då norsk identitet skulle formast gjennom handverk, kunst og arkitektur.
Gratis inngang!
Tid
10. September 2026 18:00 - 20:00(GMT+00:00)
mån21sep18:0020:00AmerikabrevAmerikabrev frå før 1850
Om arrangementet
Dei mange tusen breva utvandra nordmenn sende heim frå USA er ei uvurdeleg kjelde til informasjon om den tidlege utvandringa. Nokre brev vart trykte i aviser, og mange andre
Om arrangementet
Dei mange tusen breva utvandra nordmenn sende heim frå USA er ei uvurdeleg kjelde til informasjon om den tidlege utvandringa. Nokre brev vart trykte i aviser, og mange andre brev vart lesne av fleire enn mottakaren, slik at dette var ei form for massekommunikasjon. Vossingen Lars N. Nesheim (1792–1880) tok avskrift av minst 178 amerikabrev frå vossingar. Alle desse breva er skrivne før 1850, og dette materialet er unikt på verdsbasis.
Historikaren Henrik O. Mathiesen har skrive ei doktorgradsavhandling om dei tidlegaste trykte amerikabrev, Eirik Helleve gav i 2025 ut boka Soria Moria. Utvandringa frå Voss til USA. Saman vil dei snakka om desse tidlega breva, om Lars Nesheim, og om framtidige planar for å gjera dei betre kjende.
Tid
21. September 2026 18:00 - 20:00(GMT+00:00)