Foredrag Opplut og belte
sun05mar14:00Foredrag Opplut og belteKristin Gulbrandsen og Mikkel Tin
Om arrangementet
Sundag 5. mars kl 14 inviterer Hardanger folkemuseum til to spennande foredrag knytt til utstillinga Opplut og belte. Etter foredraga vert det omvising i utstillinga. Museet og kafeen er ope
Om arrangementet
Sundag 5. mars kl 14 inviterer Hardanger folkemuseum til to spennande foredrag knytt til utstillinga Opplut og belte. Etter foredraga vert det omvising i utstillinga. Museet og kafeen er ope frå 13 – 18.
Handel og tekstile varer
Dei norske folkedraktene utgjer eit stort og variert materiale. Feltarbeid og registrering av gamle plagg gjev oss stadig ny kunnskap. Materialane som er brukt i plagga vi finn, kan fortelja oss noko om forholdet mellom heimeproduksjon og handelsvarer. Materialkvalitetar kan også fortelja oss mykje om kva tidsrom eit plagg har vore i bruk.
Kristin Gulbrandsen arbeider som fagkonsulent ved Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt. Ho arbeider særleg med rekonstruksjon, der bindingslære og materialkunnskap er viktig, for å kunne tolke det gamle materialet på ein god måte.
Draktbeltet: meir enn ei praktisk sak
Beltet har ein utvilsam praktisk funksjon – men og ein estetisk og ein symbolsk funksjon. Det gjeld særleg beltet sin symbolikk: Når me spenner beltet kring livet, deler me oss i ein respektabel øvre del og ein farlig nedre del. Beltet hjelper oss til å samla oss og kontrollera oss; men før eller sidan opnar me det og gjer slepp. Beltet er ei form og ei norm som høyrer kulturen til; utan belte er det naturen som rår. Brurebeltet er eit kunstferdig tjor som viser at brura er ærbar og kan og vil tygla sine drifter; men ved nærare ettersyn ser ein at utsmykkinga på belte hennar samtidig signaliserer ein mogligheit og ein villigheit til det som på sjølve bryllaupsnatta skal sikra garden fruktbarheit og avkom.
Mikkel B. Tin har doktorgrad i filosofi og har vore professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, først i tradisjonskunst, sidan i kulturfilosofi. Han har gitt ut fleire bøker om folkekunst og kulturhistorie, mellom anna De første formene – Folkekunstens abstrakte formspråk og Spilleregler og spillerom – tradisjonens estetikk. Som sjefskonservator ved Drammens Museum 2018-2021 kuraterte han den faste utstillinga «Hverdagshest og høytidshest» og utgav samtidig boken Kapitler av hestens kulturhistorie.
Dette vert siste dag med utstillinga Opplut og belte. Museet har og ope i kafeen der me byr på både betasup og kaker.
Billettar 180/200,-
Foto: Silje Solvi
Billettsal på nett, restbillettar i døra
Tid
5. mars 2023 14:00(GMT+00:00)
Sjå dette arrangementet på Facebook
Program
tors10sep18:0020:00Drakar og åklevev
Om arrangementet
I desember 2025 kom boka «Drakar og åklevev» med livshistoria til kunsthandverkarane Eli og Ivar Høyvik som bygde eit liv på «sine henders gjerningar». Ivar kom til Voss i 1903
Om arrangementet
I desember 2025 kom boka «Drakar og åklevev» med livshistoria til kunsthandverkarane Eli og Ivar Høyvik som bygde eit liv på «sine henders gjerningar». Ivar kom til Voss i 1903 for å læra treskjering av Magnus Dagestad. På Voss trefte han Eil Sæthre som dreiv med kunstbrodering og veving. Då Ivar si læretid var over slo dei seg ned i turiststaden Balestrand. Her fann dei ein marknad for Ivar sine utskorne møblar og Eli sine fargerike åkle vovne på oppstadvev.
Denne kvelden kan du høyra to av medforfattarane, Bodhild Laastad og Terje Geithus fortelje om livet til Eli og Ivar og ei tid då norsk identitet skulle formast gjennom handverk, kunst og arkitektur.
Gratis inngang!
Tid
10. September 2026 18:00 - 20:00(GMT+00:00)
mån21sep18:0020:00AmerikabrevAmerikabrev frå før 1850
Om arrangementet
Dei mange tusen breva utvandra nordmenn sende heim frå USA er ei uvurdeleg kjelde til informasjon om den tidlege utvandringa. Nokre brev vart trykte i aviser, og mange andre
Om arrangementet
Dei mange tusen breva utvandra nordmenn sende heim frå USA er ei uvurdeleg kjelde til informasjon om den tidlege utvandringa. Nokre brev vart trykte i aviser, og mange andre brev vart lesne av fleire enn mottakaren, slik at dette var ei form for massekommunikasjon. Vossingen Lars N. Nesheim (1792–1880) tok avskrift av minst 178 amerikabrev frå vossingar. Alle desse breva er skrivne før 1850, og dette materialet er unikt på verdsbasis.
Historikaren Henrik O. Mathiesen har skrive ei doktorgradsavhandling om dei tidlegaste trykte amerikabrev, Eirik Helleve gav i 2025 ut boka Soria Moria. Utvandringa frå Voss til USA. Saman vil dei snakka om desse tidlega breva, om Lars Nesheim, og om framtidige planar for å gjera dei betre kjende.
Tid
21. September 2026 18:00 - 20:00(GMT+00:00)