Fjellskred og flodbylgjer – frå Tafjordulykka i 1934 til klimaendringar i dag
tors21apr19:0020:00Fjellskred og flodbylgjer – frå Tafjordulykka i 1934 til klimaendringar i dag
Om arrangementet
Har du høyrt om Tafjord-ulykka i 1934? Denne ulykka er stadig vekk ein av dei største skredulykkene i Noreg. Eit større fjellparti raste ut i fjorden og skapte fleire flodbylgjer,
Om arrangementet
Har du høyrt om Tafjord-ulykka i 1934? Denne ulykka er stadig vekk ein av dei største skredulykkene i Noreg. Eit større fjellparti raste ut i fjorden og skapte fleire flodbylgjer, les tsunamiar, som tok livet av 40 menneskjer.
I Vikinghallen på Hardanger fartøyvernsenter ligg i dag fartøyet «MB Tafjord» (1927) og blir restaurert etter antikvariske retningslinjer. Fartøyet vart tidlegare nytta som isbrytar, kyrkjebåt og skyss, og låg ute på fjorden då den forferdelege ulykka råka natt til 7. april 1934. MB Tafjord vart kasta 60 meter opp på land.
I dag er fartøyet eit historisk vitnesbyrd om den skjebnesvangre ulykka, og det er utgangspunktet for denne foredragskvelden.
21. april kl. 19.00 kjem Carl Bonnevie Harbitz til Hardanger fartøyvernsenter. Carl er avdelingsleier for «Klimatilpasning og hydrodynamikk» ved Noregs Geotekniske Institutt. Han har skrive om Tafjord-ulykka som ein del av sin ph.d., og vil denne kvelden fortelje oss meir om fjellskred og flodbylgjer. Me skal få eit historisk innsyn i Tafjord-ulykka og trekke trådar fram til i dag for å sjå på korleis klimaendringar i dag har betyding på dette området.
Arrangementet vert gjennomført i tråd med gjeldande retningslinjer for smittevern.
Inngang kr 100,- (i døra)
Open kafé og museumsbutikk
Velkomen til oss!
Tid
21. April 2022 19:00 - 20:00(GMT+00:00)
Sjå dette arrangementet på Facebook
Program
tors10sep18:0020:00Drakar og åklevev
Om arrangementet
I desember 2025 kom boka «Drakar og åklevev» med livshistoria til kunsthandverkarane Eli og Ivar Høyvik som bygde eit liv på «sine henders gjerningar». Ivar kom til Voss i 1903
Om arrangementet
I desember 2025 kom boka «Drakar og åklevev» med livshistoria til kunsthandverkarane Eli og Ivar Høyvik som bygde eit liv på «sine henders gjerningar». Ivar kom til Voss i 1903 for å læra treskjering av Magnus Dagestad. På Voss trefte han Eil Sæthre som dreiv med kunstbrodering og veving. Då Ivar si læretid var over slo dei seg ned i turiststaden Balestrand. Her fann dei ein marknad for Ivar sine utskorne møblar og Eli sine fargerike åkle vovne på oppstadvev.
Denne kvelden kan du høyra to av medforfattarane, Bodhild Laastad og Terje Geithus fortelje om livet til Eli og Ivar og ei tid då norsk identitet skulle formast gjennom handverk, kunst og arkitektur.
Gratis inngang!
Tid
10. September 2026 18:00 - 20:00(GMT+00:00)
sun13sep12:0015:00Opne dører på Nesheimstunet
Om arrangementet
Me inviterer publikum inn i husa på Nesheimstunet sundag 13.september frå 12-15. Me jobbar for tida med å skaffe midlar til eit større restaureringsprosjekt i tunet. Murane under årestova har
Om arrangementet
Me inviterer publikum inn i husa på Nesheimstunet sundag 13.september frå 12-15. Me jobbar for tida med å skaffe midlar til eit større restaureringsprosjekt i tunet. Murane under årestova har sige ut over lang tid og no håpar me å få gjort noko med dei i løpet av dei komande åra.
Tunet er stengt til vanleg men denne sundagen kan alle som vil verte betre kjende med husa og gardshistoria. Styrar og bygningsverkonsulent ved Voss Folkemuseum stiller opp til spørsmål og samtale. Gratis inngang!
Foto: Svein Ulvund
Tid
13. September 2026 12:00 - 15:00(GMT+00:00)
Stad
Nesheimstunet museum
mån21sep18:0020:00AmerikabrevAmerikabrev frå før 1850
Om arrangementet
Dei mange tusen breva utvandra nordmenn sende heim frå USA er ei uvurdeleg kjelde til informasjon om den tidlege utvandringa. Nokre brev vart trykte i aviser, og mange andre
Om arrangementet
Dei mange tusen breva utvandra nordmenn sende heim frå USA er ei uvurdeleg kjelde til informasjon om den tidlege utvandringa. Nokre brev vart trykte i aviser, og mange andre brev vart lesne av fleire enn mottakaren, slik at dette var ei form for massekommunikasjon. Vossingen Lars N. Nesheim (1792–1880) tok avskrift av minst 178 amerikabrev frå vossingar. Alle desse breva er skrivne før 1850, og dette materialet er unikt på verdsbasis.
Historikaren Henrik O. Mathiesen har skrive ei doktorgradsavhandling om dei tidlegaste trykte amerikabrev, Eirik Helleve gav i 2025 ut boka Soria Moria. Utvandringa frå Voss til USA. Saman vil dei snakka om desse tidlega breva, om Lars Nesheim, og om framtidige planar for å gjera dei betre kjende.
Tid
21. September 2026 18:00 - 20:00(GMT+00:00)